Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kjappe

kjappa

verb

Faste uttrykk

kjappe seg
skunde seg, vere snar

kjapp

adjektiv

Opphav

samanheng med kippe (

Tyding og bruk

rask, snar

Døme

eit kjapt svar;
vere kjapp på foten

brukt som adverb:
- ho reagerte kjapt;
- huskjøpet gjekk kjapt

rappkjefta

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

som snakkar lett og fort;

som gjev kjappe (og litt frekke) svar;

palme 2

palma

verb

Opphav

av nederlandsk palmen ‘hale inn’; jamfør pelme

Tyding og bruk

hale inn eit tau med korte og kjappe tak

kjappe seg

Tyding og bruk

skunde seg, vere snar;

Sjå: kjappe

fikte

fikta

verb

Opphav

jamfør fekte

Tyding og bruk

slå kring seg;
veifte;
gestikulere
Døme
- fikte med armane
gjere kjappe rørsler
Døme
- fikte og slå
streve (2), bale (1), slite (2, 3);
ha mykje å stå i
Døme
- fikte for føda;
- fikte seg fram
fekte (1)
Døme
- fikte med sverdet
stri (3, 1), kjempe (2
Døme
- fikte for livet