Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

kjøl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjǫlr

Tyding og bruk

  1. langsgåande midtdel i botnen på båtar
    Døme
    • frå kjøl til mastetopp;
    • største last på éin kjøl
  2. linje, kant eller del som liknar ein kjøl (1, 1)
  3. (lang) fjellrygg;
    Døme
    • vegen over dei store kjølane

Faste uttrykk

  • på rett kjøl
    på rett veg
    • kome seg på rett kjøl etter rusmisbruket;
    • få prosjektet på rett kjøl att
  • strekkje kjølen til noko
    1. byrje å byggje på ein båt
    2. byrje på noko nytt
      • ho strekkjer kjølen til ei ny bok

kjøl 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt kylr; av kjøle (2

Tyding og bruk

  1. kaldt luftdrag;
  2. støkk, skjelv av noko nifst, vondt
    Døme
    • få seg ein kjøl

kjøle 2

kjøla

verb

Opphav

norrønt kǿla

Tyding og bruk

  1. gjere kald eller kaldare;
    fjerne varme frå noko
    Døme
    • kjøle seg ned;
    • kjøle av matvarer
    • brukt som adjektiv:
      • ein kjølande bris
  2. blåse eller trekkje litt
  3. kjennast som ei kulsing
    Døme
    • det kjølte i meg

kjølig

adjektiv

Opphav

av kjøl (2, 1)

Tyding og bruk

  1. etter måten kald;
    Døme
    • ein kjølig sommardag;
    • vi får ein kjølig vêrtype dei neste dagane;
    • det er litt kjøligare ute ved kysten
  2. i overført tyding: roleg (4);
    Døme
    • eit kjølig intellekt;
    • få ei kjølig mottaking
    • brukt som adverb
      • vere kjølig vurderande

straumskavl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brotsjø i opprørt vatn, særleg når vind og straum går mot einannan
Døme
  • det var uråd å halde skuta på rett kjøl i straumskavlane

støtteapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe av personar som fungerer som hjelp og støtte (1, 4)
Døme
  • landslaget må ha eit godt støtteapparat i ryggen;
  • eit støtteapparat som skal få unge lovbrytarar på rett kjøl

pram

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prámr; frå tsjekkisk

Tyding og bruk

  1. gruntgåande robåt med nesten flat botn utan kjøl og med tverr akterende;
  2. flatbotna, ope lastefartøy;

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. Døme
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noko
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. attarste del av ein kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med auga på stilk/stilker
    med full merksemd på å sjå kva som skjer;
    med stor nyfikne
    • vaktene hadde auga på stilk;
    • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
  • med øyra på stilk/stilker
    med full merksemd på å få med seg kva som blir sagt;
    med stor nyfikne
    • vi sit med øyra på stilk når han fortel frå gamledagar;
    • ho gjekk med øyra på stilker i korridorane

trekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som trekk (3

Tyding og bruk

  1. luftstraum utanfrå som lagar eit kaldt drag gjennom ei dør, eit vindauge, ein sprekk eller liknande;
    Døme
    • sitje i trekken frå glaset;
    • det kjem trekk frå fjellet;
    • ein svak og kjøleg trekk
  2. tilførsel av luft til peis, omn eller liknande
    Døme
    • stengje for trekken;
    • få god trekk i peisen

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; samanheng med kjøl (1

Tyding og bruk

liten, lett slede (1) til å dra etter seg eller til å ake på snø og is med
Døme
  • ake på kjelke;
  • renne på kjelke

Faste uttrykk

  • ein kjelke i vegen
    ei hindring som dukkar opp