Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
17
oppslagsord
kilogram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grunneining for masse = 1000
gram
;
symbol
kg
Artikkelside
masse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
massa
‘deig, klump’
;
av
gresk
maza
‘mjøldeig’, av
massein
‘kna’
Tyding og bruk
(formlaust) stoff
;
substans, ofte som råmateriale til noko
Døme
ein glødande masse
;
køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
som etterledd i ord som
hjernemasse
kokosmasse
papirmasse
i
fysikk
: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram
;
til skilnad frå
vekt
(1)
Døme
ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
som etterledd i ord som
atommasse
stor mengd
;
bråte
(3)
;
svært mykje
Døme
det var masse folk på festen
;
vi fekk ein masse fisk
;
firmaet tente masse pengar
særleg
i bunden form: folk flest
;
dei breie laga av folket
Døme
leiarane har lite kontakt med massane
Faste uttrykk
kritisk masse
minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside
kilo
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
gresk
‘tusen’
Tyding og bruk
kilogram
Døme
to kroner kiloen
;
han veg over 100 kilo
Artikkelside
kilopris
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pris per kilogram
Døme
kopar har høg kilopris
Artikkelside
bantamvekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nest lågaste
vektklasse
i idrettane boksing (51–54
kilogram
), bryting (52–57
kilogram
) og vektlyfting (inntil 56
kilogram
)
Artikkelside
mark
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
,
samanheng
med
mark
(
1
I)
;
mark
(
5
V)
og
merke
(
1
I)
opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’
Tyding og bruk
måleining for vekt som svarer til
¼
kilogram
Døme
ei mark kaffi
;
barnet vog 13 merker ved fødselen
Artikkelside
weltervekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
welterweight
, av
welt
‘slå’ og
weight
‘vekt’
Tyding og bruk
i boksing: vektklasse mellom lett weltervekt og lett mellomvekt (63,5–67
kilogram
)
Faste uttrykk
lett weltervekt
vektklasse mellom lettvekt og weltervekt (60–63,5 kg)
Artikkelside
våg
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vág
;
av
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
vektstong (
til dømes
ein stokk, eit spett) som ein kan flytte noko opp
eller
ned med når ein bikkar henne over ein vågmat
Døme
få opp den store steinen med ei våg
(skål)vekt
gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18
kilogram
Døme
1 våg = 36 pund
Artikkelside
vætt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vætt, vett, vétt
;
av
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
gammal vekteining (for korn, mjøl og andre tyngre varer) som varierte frå om lag 37 til om lag 111
kilogram
Døme
1 vætt = 3 våger = 9 bismarpund
Artikkelside
laup
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
laupr
Tyding og bruk
oval
eller
rund treøskje med hank på loket
;
tine
(
1
I)
om eldre forhold: eit visst mål smør, om lag 15
kilogram
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100