Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kapell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapella, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin capella, diminutiv av capa ‘kappe’, opphavleg ‘kyrkjerom der kappa til Sankt Martin var gøymd’

Tyding og bruk

mindre kyrkje;
sidebygning i kyrkje
Døme
- bygda har berre kapell
- - gravkapell
lite orkester
overbygg av stenger og presenning på lasteplan
Døme
- lastebil med kapell

takmåleri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

måleri som dekorasjon i tak

Døme

takmåleria i Det sixtinske kapell

slottskapell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kapell (1) som høyrer til eit slott

bårerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom (i eit kapell) der båra ( med den avlidne står før gravferda

krypt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gresk, av kryptein ‘løyne’; jamfør norrønt kraptr, krǫpt

Tyding og bruk

underjordisk grotte eller gang;
kammer i ein katakombe
underjordisk (grav)kapell

a cappella

adverb

Uttale

a kapelˊla

Opphav

av italiensk ‘i kyrkjestil’; sjå a ( og kapell

Tyding og bruk

om korsong: utan instrumentalt akkompagnement

Døme

syngje a cappella

likkapell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kapell (1) der avlidne blir lagde før gravferd

kapellan

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kapellánn, frå mellomalderlatin , av capella; jamfør kapell

Tyding og bruk

i større sokn: prest som er tilsett attåt sokneprest

gravkapell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eige kapell til gravferder