Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kakofoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk kakophonia, av kakos ‘ille’ og -foni

Tyding og bruk

særleg i musikk: virvar av lydar;

mislyd, misklang, dissonans (1);

til skilnad frå eufoni

kakofon

adjektiv

Opphav

jamfør kakofoni

Tyding og bruk

som læt ille;

som skjer i øyra

eufoni

substantiv hankjønn

Opphav

av eu- og -foni

Tyding og bruk

vellyd, velklang;

motsett kakofoni