Avansert søk

216 treff

Nynorskordboka 216 oppslagsord

køyretøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tøy (2 som etterledd

Tyding og bruk

innretning til å køyre med, til dømes ein bil;

trafikkontroll, trafikk-kontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikontroll av køyretøy

bak spakane

Tyding og bruk

Sjå: spak
  1. med betening av eit fly eller anna køyretøy
    Døme
    • min første gong bak spakane i eit fly
  2. i musikk og film: med ansvar for miksebordet
    Døme
    • bandet hadde ein dyktig lydteknikar bak spakane

spann 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av spannen ‘spenne’

Tyding og bruk

to eller fleire dyr som saman dreg reiskap eller køyretøy

Faste uttrykk

  • gå i spann
    • dra saman
    • arbeide i lag;
      samarbeide

spak 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk spake ‘hjuleike’

Tyding og bruk

  1. vektstong til å flytte eller lyfte noko med;
  2. stong til å regulere eller setje i funksjon ein reiskap eller reiskapsdel, maskin, eit apparat eller liknande
    Døme
    • flykapteinen sat sjølv ved spaken;
    • spakane på ein gravemaskin

Faste uttrykk

  • bak spakane
    • med betening av eit fly eller anna køyretøy
      • min første gong bak spakane i eit fly
    • i musikk og film: med ansvar for miksebordet
      • bandet hadde ein dyktig lydteknikar bak spakane

-tøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tøy (2

Tyding og bruk

  1. etterledd i ord for reiskap eller bruksgjenstand;
  2. etterledd i ord for produkt av bær eller frukt;
    til dømes frysetøy og syltetøy
  3. etterledd i ord for noko ein er redd for eller ikkje liker;
    til dømes trolltøy og utøy (2

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cauda ‘hale’

Tyding og bruk

  1. rekkje av folk eller køyretøy som ventar på tur for å kome til eller for å kome vidare
    Døme
    • stille seg i kø;
    • dei står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • vere først i køen;
    • køen løyste seg opp;
    • det er lange køar framfor billettlukene
  2. siste og største del av ei militæravdeling på marsj
    Døme
    • kome langt ut i køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som vart brukt til å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk til å støyte kulene med i biljard eller kurong

førarsete

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sete for føraren av eit køyretøy;
til skilnad frå passasjersete

Faste uttrykk

  • sitje/vere i førarsetet
    bestemme utviklinga;
    ha leiinga
    • kommunane sit i førarsetet når næringspolitikken skal utformast;
    • vi er i førarsetet når det gjeld jordvern

vogn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagn

Tyding og bruk

  1. køyretøy med overstell som kviler på minst éin aksling med hjul på kvar side
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • setje seg opp i vogna;
    • dra vogna framover;
    • vogna står parkert;
    • laste vogna med varer;
    • ei av vognene på togsettet
  2. Døme
    • fire vogner sand

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon