Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i bane omkring ein planet;
    Døme
    • jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er meir eller mindre synleg på himmelen
    Døme
    • månen er i ne;
    • veksande måne;
    • månen står opp om kvelden
  3. noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
    Døme
    • han har fått måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
  • sjå ut som ein har dotte ned frå månen
    sjå svært forundra ut
  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

okkultasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å okkultere
Døme
  • ein kunne sjå ein okkultasjon der månen skygde for Jupiter

jovial

adjektiv

Opphav

frå latin jovialis ‘som høyrer til Jupiter’

Tyding og bruk

venleg, munter og omgjengeleg;
godsleg, gemyttleg
Døme
  • ein jovial kar

asteroide

substantiv hankjønn

Uttale

asteroiˋde

Opphav

frå gresk ‘stjerneforma’, av aster ‘stjerne’

Tyding og bruk

liten, fast himmellekam i solsystemet vårt med bane rundt sola, hovudsakleg mellom Mars og Jupiter;