Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

jubileum

substantiv inkjekjønn

Uttale

jubileˊum

Opphav

av mellomalderlatin jubilaeum

Tyding og bruk

(feiring av) tidspunkt som markerer at eit visst tal år har gått sidan ei hending
Døme
  • feire eit jubileum
Artikkelside

festkomité, festkomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

komité som førebur og arrangerer fest (3, 2), jubileum eller liknande
Døme
  • setje ned ein festkomité;
  • medlemene av festkomiteen
Artikkelside

jubilere

jubilera

verb

Opphav

gjennom tysk jubilieren, frå mellomalderlatin jubilare; jamfør jubel

Tyding og bruk

ha jubileum, feire jubileum
Artikkelside

jubileumsskrift

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

jubilant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, institusjon eller liknande som har jubileum
Artikkelside

jubileumsfest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fest for å feire eit jubileum
Artikkelside

jubel-

i samansetning

Opphav

av jubel

Tyding og bruk

  1. som uttrykkjer jubel og jubling
  2. som gjeld jubileum
  3. brukt forsterkande: svært, særs, i høg grad
Artikkelside

nittiårsjubileum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

90. årsdag for ei hending;
jamfør jubileum
Døme
  • nittiårsjubileet til forfattaren;
  • feire 90-årsjubileum for Det Norske Teatret
Artikkelside

jubileumskonsert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsert i samband med eit jubileum
Artikkelside

festskrift

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samling av tekstar til ære for ein person eller institusjon, særleg ved eit jubileum;
jamfør skrift (2
Artikkelside
Side 1 av 2