Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

impulsiv

adjektiv

Tyding og bruk

  1. brå og lite gjennomtenkt
    Døme
    • ei impulsiv handling
  2. som handlar etter bråe innfall;
    som reagerer brått og spontant på noko
    Døme
    • ein impulsiv natur;
    • ho er så impulsiv

ubevisst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er til stades i sinnet, men ikkje erkjent
    Døme
    • eit ubevisst ynskje
  2. Døme
    • ubevisste handlingar
    • brukt som adverb:
      • endre dialekten ubevisst

Faste uttrykk

  • det ubevisste
    del av kjenslelivet som ein ikkje kan erkjenne, og som derfor ikkje blir kontrollert av vilje og forstand;
    det umedvitne
    • fortrengje kjenslene til det ubevisste

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

ureflektert

adjektiv

Tyding og bruk

prega av manglande refleksjon (2);
ikkje reflektert;
Døme
  • ha ei ureflektert haldning;
  • ureflekterte veljarar

spontan

adjektiv

Opphav

frå latin, av sponte ‘frivillig’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er planlagd;
    brå, uoverlagd
    Døme
    • ein spontan reaksjon;
    • eit spontant utbrot
  2. om person: impulsiv (2)
    Døme
    • ho likte spontane menneske
  3. som hender av seg sjølv
    Døme
    • ein spontan abort

brenne seg

Tyding og bruk

Sjå: brenne
  1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
    Døme
    • brenne seg på handa;
    • ho brende seg på ei manet
  2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
    Døme
    • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

impulsivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere impulsiv (2)