Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

hovne

hovna

verb

Opphav

av hoven

Tyding og bruk

Døme
  • kneet hovna stygt opp

heve, hevje

heva, hevja

verb
kløyvd infinitiv: hevja

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve taktstokken;
    • gjestene hever glaset til skål;
    • dei har hevd taket med 50 centimeter;
    • vingen hevde blikket og fann spissen ledig framfor målet
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    1. kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    2. meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    1. på tærne
      • stå på tå hev
    2. i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    1. vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    2. ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil

hoven

adjektiv

Opphav

norrønt hofinn, av hefja ‘heve’

Tyding og bruk

  1. om kroppsdel: oppsvulma av betennelse, slag, støyt eller liknande
    Døme
    • auget var hove;
    • begge fingrane var hovne
  2. Døme
    • ein hoven person;
    • hoven framferd

trutne

trutna

verb

Opphav

norrønt þrútna; av truten

Tyding og bruk

  1. svelle opp;
    hovne
    Døme
    • føtene har trutna
  2. om treverk: svelle ut eller bli tett av væte
    Døme
    • den gisne stampen har trutna etter han vart sett i vatn;
    • døra har trutna så ho går ikkje att

trotne

trotna

verb

Opphav

av troten (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • foten har trotna opp
  2. Døme
    • døra har trotna

svolne, svulne

svolna, svulna

verb

Opphav

av svollen

Tyding og bruk

svelle opp;
hovne opp

posne

posna

verb

Opphav

av posen

Tyding og bruk

svelle ut, hovne opp;

svelle

svella

verb

Opphav

norrønt svella

Tyding og bruk

  1. få større omfang (på grunn av tilført væske);
    vide seg ut;
    Døme
    • gryna svell under koking
  2. fryse til eit tjukt islag
  3. lage seg svoll (1);
    hovne opp
    Døme
    • fingeren svall
  4. losne av betennelse
    Døme
    • flisa svall ut av fingeren

Faste uttrykk

  • svelle opp
    1. bli større
      • grauten svall opp i gryta;
      • bekken svell opp i regnvêr
    2. auke (mykje)
      • administrasjonen har svolle opp
  • svelle ut
    vide seg ut
    • veden svall ut;
    • storbyane i Asia svell ut

mandel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, tysk og latin, frå gresk amygdale; i tydinga ‘organ’ etter forma på mandel ‘nøtteliknande frukt’

Tyding og bruk

  1. nøtteliknande kjerne i frukta av mandeltre
    Døme
    • skålde mandlar
  2. para organ av lymfatisk vev i inngangen til svelget
    Døme
    • ha hovne mandlar;
    • han tok mandlane som femåring på Haukeland sjukehus

bolne

bolna

verb

Opphav

samanheng med bolen

Tyding og bruk

hovne, trutne (opp)
Døme
  • bolne ut