Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

heimle

heimla

verb

Opphav

norrønt heimila; av heimel ( og heimel (

Tyding og bruk

gje heimel (1, 2) for;
gjere lovleg, sikre
Døme
- retten er heimla i § 4;
- vedtaket er heimla i jordlova
gje heimel (1, 1) til
Døme
- han har no fått heimla garden til seg

heimel 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt heimili n, av heimill adjektiv; jamfør heimel (

Tyding og bruk

heim(stad)
innbu, husbunad