Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

hjelm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjalmr; samanheng med hylje

Tyding og bruk

  1. hovudplagg av hardt materiale som vernar mot hogg, slag, støyt og liknande
    Døme
    • i mange yrke er det påbode å bruke hjelm;
    • soldaten hadde hjelm på seg
  2. kornstakk med tak;
    òg om berre taket
  3. Døme
    • det er ein stygg hjelm over han;
    • han har ein hjelm attpå farenliknar på

panasj

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin penna ‘fjør’

Tyding og bruk

  1. stil;
    bravur, eleganse
    Døme
    • ho kler seg med fransk panasj
  2. fjørbusk (på hjelm)

hjelmpryd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pryd av fjør og liknande på ein hjelm (1);

hakereim

substantiv hokjønn

Opphav

av hake (1

Tyding og bruk

reim til å feste hjelm eller liknande under haka med

rustning

substantiv hokjønn

Opphav

av ruste (2

Tyding og bruk

pansra uniform med mellom anna hjelm, brynje, harnisk og skjold, som krigarar bar i eldre tid
Døme
  • ein riddar i full rustning

tropehjelm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett, kvit hjelm som vernar mot sola

dukkarhjelm, dykkarhjelm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelm (1) for dykkarar (1 som dekkjer heile hovudet, med ventil til å regulere brukt luft og oppdrift
Døme
  • dukkarhjelmen er stor og tung

torhjelm

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje eigenleg ‘tusse-hjelm’

Tyding og bruk

hovudlykt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lykt til å feste på hovudet
Døme
  • ein gruvearbeidar med hjelm og hovudlykt;
  • gå tur i mørkeret med hovudlykt

tyrhjelm

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje omlaga av torhjelm ‘guden Tors hjelm’

Tyding og bruk

høg, giftig plante av soleiefamilien;
Aconitum septentrionale