Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

hinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hinna

Tyding og bruk

  1. i menneske- og dyrekropp: tynn, hudliknande laging (oftast til vern kring eit organ)
  2. tynt, vernande dekke om visse plantedelar
  3. tynt, ofte gjennomsynleg lag eller overtrekk over noko;
    Døme
    • det laga seg ei hinne på mjølka
Artikkelside

stemmeband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvar av to bandforma hinner i strupehovudet som kan lage tale- og songlyd når dei vibrerer;
Artikkelside

røystband, røysteband

substantiv inkjekjønn

Opphav

av røyst

Tyding og bruk

kvar av to bandforma hinner i strupehovudet som kan lage tale- og songlyd når dei vibrerer;
Artikkelside

osmose

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk osmos ‘skuv, støyt’

Tyding og bruk

  1. tendens som gjer at ulike konsentrasjonar i løysningar blir jamna ut gjennom porøse hinner, som slepper løysingsmiddel, men ikkje løyste emne gjennom seg
  2. det at ulike konsentrasjonar i løysningar blir jamna ut av osmose (1)
Artikkelside

celle, selle 1

substantiv hokjønn

Uttale

selˋle

Opphav

av latin cella ‘lite rom, kammer’

Tyding og bruk

  1. lite (avstengt) rom
    Døme
    • sitje på cella
  2. lite sekskanta rom i vokstavle i bikuber eller liknande holrom i humle- og kvefsebol
  4. i biologi: organisk byggjeeining, samansett av protoplasma med hinner
    Døme
    • amøben har berre ei celle;
    • cellene i kroppen
  5. Døme
    • terroristgruppa har celler i mange land
Artikkelside