Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

hestehov 1, hestehóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hov (1 på hest

Faste uttrykk

  • stikke fram hestehoven
    (etter førestillinga om at fanden har hestefot) røpe sitt eigenlege føremål, sine eigenlege tankar og meiningar

hestehov 2, hestehóv 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante i korgplantefamilien med gul blomster og som får blad som liknar ein hestehov (1 etter blomstringa;
Tussilago farfara

haltefaen, haltefan, haltefanden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folketru: nemning på fanden (1 fordi han hadde hestehov og halta

leirfivel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt fífa ‘myrull’

Tyding og bruk

leirblekkje, leirblekke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hovslag, hóvslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lyd av slag av hestehov (1 mot marka
Døme
  • høyre hovslag nede i vegen

hovtramp, hóvtramp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lyd av slag frå hestehov (1
Døme
  • dei tunge hovtrampa blir sterkare

stikke fram hestehoven

Tyding og bruk

(etter førestillinga om at fanden har hestefot) røpe sitt eigenlege føremål, sine eigenlege tankar og meiningar;
Sjå: hestehov

hesteblom

substantiv hankjønn

grøftekant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(graskledd) kant eller grøft langs ein veg
Døme
  • sjå hestehov i grøftekanten