Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Tyding og bruk

  1. reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel
  2. skjerande arbeidsdel i maskin
    Døme
    • kniven i ein slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kniven på strupen
    trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
    • han har kniven på strupen;
    • ho får kniven på strupen;
    • dei set kniven på strupen til styret;
    • dette er eit lag med kniven på strupen;
    • for mange er det kniven på strupen
  • kome under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin campus ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. fiendtleg samanstøyt;
    slag, strid
    Døme
    • vere i kamp;
    • ein kamp på liv og død;
    • rundt 1000 soldatar fall i kamp;
    • kampane ved Verdun
  2. slagsmål
    Døme
    • det vart ein kamp på tørre nevane
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Døme
    • ein kamp mellom Viking og Brann
  4. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • kjempe ein kamp for å bli trudd;
    • det er kamp om studieplassar;
    • kampen mot fattigdom;
    • mane til kamp mot korrupsjon;
    • mange gjev opp utan kamp;
    • ein kamp mellom by og land

Faste uttrykk

  • gje opp kampen
    gje opp å kjempe
  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kampen for tilværet
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe

kamp på kniven

Tyding og bruk

hard kamp;
Sjå: kamp, kniv
Døme
  • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa

knokkelkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hard kamp med mykje kroppskontakt mellom motstandarar (i til dømes fotball, handball, ishockey)