Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

harang

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk harangue; opphavleg gammalhøgtysk hring ‘krins, forsamling, kampplass’

Tyding og bruk

lang, høgtideleg og keisam tale eller straffepreike
Døme
  • lire av seg ein lang harang

tirade

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av italiensk tirare ‘trekkje’

Tyding og bruk

  1. lengre ordrik ytring;
    Døme
    • ein lang og innhaldslaus tirade;
    • halde ein bitter tirade
  2. i musikk: passasje med raske, stigande og fallande tonar