Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

habitus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin habere ‘eige’

Tyding og bruk

utsjånad, tilstand
Døme
  • bestemme planter på habitus
Artikkelside

habitt

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk habit; same opphav som habitus

Tyding og bruk

Døme
  • få av seg den gamle habitten
Artikkelside

habituell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin habitualis, av latin habitus; samanheng med habitus

Tyding og bruk

  1. vanleg, stadig
  2. i medisin: tilbakevendande
    Døme
    • habituell abort
Artikkelside