Avansert søk

603 treff

Nynorskordboka 603 oppslagsord

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;

språkgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe språk med sams opphav;
    Døme
    • nederlandsk og fransk tilhøyrer ulike språkgrupper
  2. befolkningsgruppe som bruker same språk
  3. gruppe som får undervisning i eit språk

språkfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

større gruppe av språk som har utvikla seg frå eit sams opphavsspråk;
til skilnad frå språkgrein
Døme
  • norsk høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien

klyngje 1, klynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør klyngje (2

Tyding og bruk

  1. gruppe med personar eller anna som oppheld seg nær kvarandre
    Døme
    • folk stod i små klyngjer;
    • samle seg i klyngjer
  2. gruppe med liknande verksemder som samarbeider
    Døme
    • ei klyngje for kreftforsking
  3. gruppe med sjukdomstilfelle frå same smittekjelde
    Døme
    • utbrotet består av fleire klyngjer

stormtropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tropp (2) som gjer stormåtak
  2. personar eller gruppe som kjem med ein avgjerande framstøyt i ein kampsituasjon
    Døme
    • vere stormtroppar for revolusjonen

storfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bur saman;
    til skilnad frå kjernefamilie
  2. gruppe av personar som er etterkomarar etter ein og same person;
    ætt, slekt
    Døme
    • når storfamilien skal samlast, er dei ikkje så mange;
    • den kongelege storfamilien er på Svalbard-ferie

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av sivilisere

Tyding og bruk

  1. høgt utvikla samfunns- og kulturform
    Døme
    • sivilisasjonen vår er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bunden form eintal: den siviliserte verda
    Døme
    • bu langt borte frå sivilisasjonen
  3. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode ovrar seg;
    utviklingssteg, kulturform
    Døme
    • dei primitive sivilisasjonane

hundefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: gruppe av rovpattedyr som omfattar mellom anna ulv, rev, sjakal og tamhund;
Canidae

utgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe som står svakt i samfunnet, til dømes på grunn av fattigdom eller kriminalitet;
gruppe som fell utanfor det samfunnet

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin circulus ‘liten ring’, av circus ‘krins’

Tyding og bruk

  1. krum, lukka linje der alle punkta ligg like langt frå sentrum
    Døme
    • teikne ein sirkel
  2. plan figur som blir avgrensa av ein sirkel (1)
    Døme
    • flatevidda til ein sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
  3. ring av personar eller ting;
    Døme
    • dei stod i ein sirkel
  4. gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser eller liknande;
    Døme
    • dei ferdast i sirklar som var ukjende for han

Faste uttrykk

  • ein vond sirkel
    noko vondt, leitt eller vanskeleg som berre blir verre