Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

gratinere

gratinera

verb

Opphav

frå fransk; av grateng

Tyding og bruk

gje matrett ei brunvoren skorpe med å steikje i steikjeomn

Døme

gratinere kreps i omnen

brukt som adjektiv
- gratinerte poteter

grateng

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk gratin ‘skorpe i gryte’

Tyding og bruk

matrett av opphakka, kokt kjøt eller fisk eller grønsaker i tjukk, kvit saus tilsett egg, steikt i steikjeomn;

jamfør gratinere