Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

gjø 3, gjøde

gjøda

verb

Opphav

norrønt gǿða; av god

Tyding og bruk

  1. fôre ungdyr for å gjere dei feite;
    Døme
    • gjø opp kalvar
    • brukt som adjektiv
      • feit som ein gjødd gris

Faste uttrykk

  • gjø seg
    gjere seg feit; meiske seg

gjø 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gói, gǿ

Tyding og bruk

i eldre tid: namn på månad som svarer til tidbolken frå slutten av februar til slutten av mars (etter torre);
seinare òg: februar

gjø 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med gøyr

Tyding og bruk

opphovning og vondt i hand eller handledd på grunn av forrøyning
Døme
  • få, ha gjø(a)

jåle 3

jåla

verb

Opphav

samanheng med gjø (3 og gaule (1

Tyding og bruk

skape seg, gjere seg til;
fjase, tøyse;

Faste uttrykk

  • jåle seg til
    • pynte seg (for mykje);
      spjåke seg til
      • jåle seg til med fargesprakande smykke
    • gjere seg finare enn ein er;
      gjere seg til
      • idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til

feite 2

feita

verb

Opphav

norrønt feita

Tyding og bruk

  1. gjere feit;
    Døme
    • feite opp krøtera
    • brukt som adjektiv
      • feitande kost
  2. Døme
    • feite til kniven

Faste uttrykk

  • feite seg opp
    leggje på seg

gjø seg

Tyding og bruk

gjere seg feit; meiske seg;
Sjå: gjø

gjømånad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjøding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjøding av slaktegrisar

gjøkalv

substantiv hankjønn

Opphav

av gjø (3

Tyding og bruk

  1. kalv fôra hovudsakleg på heilmjølk;
    kalv som blir fôra til slakt
  2. kjøt av gjøkalv (1)

gjødsel

substantiv hokjønn

Opphav

av gjø (3 ‘gjere god’

Tyding og bruk

stoff (ekskrement eller kjemisk preparat) som blir brukt som næringstilførsel til jord og vokstrar;
jamfør møk (1) og frau (2)
Døme
  • spreie gjødsel