Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

verb

samanheng med gine og gisen

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

gisˊsel

norrønt gísl; truleg frå keltisk ‘pant’

person som blir halden fanga som pant på ei avtale eller for å tvinge gjennom krav
Døme
- halde nokon som gissel;
- ta gislar
i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir haldne i ein vanskelig situasjon
Døme
- landet er gissel for valden;
- ho er gissel av si eiga frykt