Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

substantiv hokjønn

norrønt gerð; av gjere

det å gjere (2);
gjerning (2) handling (1)
- - avgjerd
  - misgjerd
  - velgjerd
gjerning (1), verksemd (1)
Døme
- ho er trufast i all si gjerd;
- både i ord og gjerd
verknad;
eigenskap (1)
Døme
- denne har slike gjerder
måte (1, 1), vis (1;
skikk
Døme
- gjere det på ymse gjerder;
- det er ei fin gjerd på dette;
- det er inga gjerd på det

i gjerde
i ferd med å bli til eller ta form;
i emning
dei forstod kva som var i gjerde

substantiv hankjønn

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påverka av lågtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’, same opphav som gjerd; jamfør gjære (

stoff som spaltar sukker til alkohol og karbondioksid, særleg brukt til å framstille alkoholdrikkar og til å heve kakedeig;

substantiv inkjekjønn

norrønt hǫfðagerð, gerð av gera ‘gjere’, opphavleg ‘noko som er laga til å ha hovudet på’; jamfør gjerde (