Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
genotype
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etterleddet
same opphav som
type
(
1
I)
Tyding og bruk
samla arveanlegg
eller
arvepreg hos eit individ;
jamfør
fenotype
Artikkelside
type
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gresk
typos
‘slag, preg (på mynt)’ av
typtein
‘slå’
Tyding og bruk
bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen
eller liknande
)
;
einskild representant for art, kategori
osv.
Døme
blodtype
;
flytype
;
genotype
;
mennesketype
;
skrifttype
;
vevstype
;
ein ny type syklar
;
alle typar (av) ost
;
ski av gammal, vanleg, moderne type
;
folk av typen «eg veit best»
;
den typen folk liker eg ikkje
;
han er typen på ein vellykka forretningsmann
–
ein typisk
;
skape typar i diktverk
–
særmerkte personar
;
eventyra har gjerne typar
–
særmerkte og forenkla personar
person
,
fyr
(
1
I)
Døme
han er ein artig, underleg type
;
kva heiter typen ho er saman med?
nokre skumle typar
(avtrykk av) støypt
eller
utskoren bokstav
eller
anna teikn til å prente av på papir
eller liknande
Døme
skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen
;
skrift i store, små, feite, vanlege typar
Faste uttrykk
ikkje min type
ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
litt av ein type
særprega, fargerik karakter
Artikkelside