Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

genetikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; av genesis

Tyding og bruk

lære eller vitskap om arv (2) og overføring av eigenskapar som kan arvast;

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Tyding og bruk

som høyrer til eller er særmerkt for menneska;
menneskeleg (1)
Døme
- veterinær og human medisin;
- vere professor i human genetikk
menneskekjærleg, omsynsfull;
menneskeleg (2)
Døme
- få human behandling;
- eit humant samfunn;
- ha ein human sjef

arvelære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

læra eller vitskapen om arv (2) og overføring av arvelege eigenskapar;

genetikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med genetikk som fag;

genteknologi

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk genetic engineering; av gen

Tyding og bruk

forskingsområde innanfor genetikk og cellebiologi der ein ved hjelp av biokjemiske teknikkar kan gå inn i arvestoffet til ein organisme