Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

fruktknute, fruktknut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nedre, utvida del av fruktemne (1)

spaltefrukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

frukt der fruktknute med to eller fleire rom kløyver seg i sjølvstendige frukter under modninga

griffel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og latin; frå gresk graphein ‘skrive’

Tyding og bruk

om eldre forhold: stift av leirskifer til å skrive på skifertavle med
i botanikk: smal del mellom fruktknute og arr i eit fruktemne

dekkfrøa

adjektiv

Tyding og bruk

om frøplante (1): som har frøemnet inne i ein fruktknute;

til skilnad frå nakenfrøa

fruktemne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

økslingsorgan (hos dekkfrøingar) av fruktknute, griffel (2) og arr (1, 3)
fruktknute