Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
forstille seg
Tyding og bruk
gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
;
Sjå:
forstille
Døme
forstille seg i selskap med andre
Artikkelside
forstille
forstilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
opphavleg
med
tyding
‘stille noko på ein annan måte enn den naturlege’
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt som adjektiv: uekte
Døme
eit forstilt uttrykk
;
forstilt venlegheit
Faste uttrykk
forstille seg
gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
forstille seg i selskap med andre
Artikkelside
skodespel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
drama
(1)
,
teaterstykke
Døme
skrive eit skodespel
;
ha ei rolle i skodespelet
det å late som
Døme
alt er berre skodespel for å ikkje miste veljarane
spennande, interessant hending
Døme
hingsteslepp er litt av eit skodespel
Faste uttrykk
spele skodespel
gjere seg annleis enn ein verkeleg er
;
forstille seg
Artikkelside
skodespelar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som har ei rolle i eit skodespel
person som er flink til å
forstille seg
Artikkelside