Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forstille

forstilla

verb

Opphav

frå tysk , opphavleg med tyding ‘stille noko på ein annan måte enn den naturlege’; av for- (

Tyding og bruk

brukt som adjektiv: uekte

Døme

eit forstilt uttrykk;
forstilt venlegheit

Faste uttrykk

forstille seg
gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
forstille seg i selskap med andre

forstille seg

Tyding og bruk

gjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er;

Sjå: forstille

Døme

forstille seg i selskap med andre