Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forferde

forferda

verb

Opphav

av lågtysk vorveren, jamfør dansk forfærde; etterleddet samanheng med fare (1

Tyding og bruk

skremme, støkkje, skake opp, sjokkere
Døme
  • bli forferda over vanstellet

forfærd

adjektiv

Opphav

av for- (2 og fare (1; jamfør forferde

Tyding og bruk

Døme
  • bli forfærd over noko
  • brukt som adverb
    • stire forfærd

ryste

rysta

verb

Tyding og bruk

skremme opp;
forferde, sjokkere
Døme
  • nyhenda rysta heile nabolaget;
  • hendinga rysta dei i grunnvollene;
  • dei vil berre ryste og provosere
  • brukt som adjektiv:
    • han var djupt rysta over hendinga