Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fokk 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk , opphavleg ‘trekkjar’

Tyding og bruk

om seglskip: nedste råsegl på frammasta
på vanleg seglbåt: trekanta segl mellom masta og baugen

fok, fokk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fok; samanheng med fyke

Tyding og bruk

det å fyke
Døme
- vinden set sanden på fok
noko (smått) som fyk;
drev (8), gov
Døme
- kjempe seg fram i fok og snøstorm
- - snøfok
renn (1), hast
Døme
- vere i foket;
- få fok på seg

breifokk

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

råsegl til å heise opp på fokkemasta i medvind og godt vêr;

jamfør fokk (

bermudarigg

substantiv hankjønn

Uttale

bermuˊdarig

Tyding og bruk

seglføring med storsegl og fokk, utvikla på Bermuda

Døme

lystseglbåt med bermudarigg

fokkemast

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

fokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk