Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

florett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå fransk fleuret

Tyding og bruk

i idrett: fektevåpen med ei tynn, rektangulær klinge i stål der spissen endar i ei plate eller ein elektrisk brytar

stikkvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen til å stikke (, 1) med

Døme

stikkvåpen som kniv, sverd, sabel og florett

fekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

idrettsgrein som går ut på å fekte (1) med florett, kårde eller sabel

Døme

NM i fekting