fjøre 1, fjære 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjernTyding og bruk
- periodisk fall i høgda på havvatn;fallande sjø
Døme
- flod og fjøre påverkar isen i fjordane
- lågaste vasstand når sjøen har falle;
Døme
- det er fjøre klokka to
- del av strand der sjøen flør og fell
Døme
- livet i fjøra
Faste uttrykk
- fjøre sjø
- frå fjell til fjørealle stader