Avansert søk

190 treff

Nynorskordboka 190 oppslagsord

fiske 2

fiska

verb

Opphav

norrønt fiska

Tyding og bruk

  1. fange fisk
    Døme
    • vere ute på sjøen og fiske;
    • fiske med sluk;
    • fiske sei
  2. hente opp, hale opp (særleg frå vatn)
    Døme
    • fiske perler;
    • fiske opp lua frå vatnet;
    • fiske ein nøkkel opp av lomma
  3. prøve å oppnå noko (med å smiske eller liknande)
    Døme
    • fiske etter ros

Faste uttrykk

  • fiske i rørt vatn
    utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel

fiske 3

fiska

verb

Tyding og bruk

feste og heise med fisk (2, 2)
Døme
  • fiske ankeret

fiske 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fiski

Tyding og bruk

  1. fangst etter fisk (til visse tider, i visse område);
    fiskeri
    Døme
    • jordbruk og fiske;
    • fiske etter torsk;
    • dra på fiske
  2. jamfør stemmefiske

sluk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sluke

Tyding og bruk

fiskereiskap med onglar som i vatnet liknar ein symjande fisk
Døme
  • fiske med sluk;
  • ta ein aure på sluk

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

stongfiske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å fiske med fiskestong

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga

sjark

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå russisk

Tyding og bruk

(mindre) fiske- og transportbåt med halvdekk og styrehuset forut
Døme
  • drive heimefiske med sjark;
  • sjarken er ein vanleg båt i Nord-Noreg

skøyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk schuit; same opphav som skute (1

Tyding og bruk

kraftig bygd og særs sjødyktig fartøy, oftast 10 til 15 meter langt og med mast(er)
Døme
  • skøyter vart brukte både til frakt og fiske frå slutten av 1800-talet;
  • den mest kjende skøyta er teikna av Colin Archer

feilslått

adjektiv

Opphav

av slå feil

Tyding og bruk

som har slått feil;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • feilslått fiske;
    • feilslåtte avlingar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • samarbeidet har vore feilslått;
    • slike åtak er feilslått