Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
113 treff
Nynorskordboka
113
oppslagsord
firma
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
;
frå
latin
‘fast’,
opphavleg
‘bindande underskrift’
Tyding og bruk
(større) forretning
;
føretak
(2)
Døme
drive eit firma
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
gjere nokon ei teneste
;
be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
stilling
(5)
Døme
møte til teneste
;
melde seg til teneste
;
slutte i aktiv teneste
;
pensjonere seg etter lang og trufast teneste
som etterledd i ord som
militærteneste
presteteneste
sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
som etterledd i ord som
bedriftshelseteneste
etterretningsteneste
kommunehelseteneste
kortord for
militærteneste
;
jamfør
førstegongsteneste
Døme
gjere teneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
, eller
vare
(
1
I)
som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
selje tenestene sine
;
sikre gode offentlege tenester
;
ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
vere til teneste for andre
;
eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver
;
jamfør
strøymeteneste
Døme
lansere ei ny teneste for nettbank
;
refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
sosiale utgifter
Tyding og bruk
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
;
Sjå:
sosial
Artikkelside
soussjef
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
suˊsjef
Opphav
frå
fransk
, av
sous
‘under’
Tyding og bruk
undersjef eller avdelingssjef i bank
eller
større firma
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
socius
‘forbundsfelle, kamerat’
Tyding og bruk
som er skikka til å leve i lag med andre
Døme
vere ein sosial natur
om dyr, særl insekt: som lever i
samfunn
(4)
;
motsett
solitær
(
2
II
, 2)
Døme
sosiale insekt
som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
dei ymse sosiale klassene i samfunnet
;
dei sosiale ulikskapane må vekk
;
landet strir med umåteleg store sosiale vanskar
Faste uttrykk
sosial bustadbygging
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
sosial dumping
situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
bruk av sosial dumping
;
sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
sosiale utgifter
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
sosialt medium
teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film
osv.
dele ei historie i eit sosialt medium
;
vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside
postverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
institusjon
eller
firma som utfører tenester knytte til
post
(
4
IV
, 3)
Artikkelside
leie
3
III
leia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiða
, kausativ til
lide
Tyding og bruk
føre med seg eller etter seg i handa
eller
i eit band
Døme
leie eit barn
;
dei leier kvarandre
føre i ei viss lei
Døme
leie kloakken ut i sjøen
;
ho leidde samtala inn på eit nytt emne
brukt som adjektiv:
eit leiande spørsmål
stå i spissen for
;
vere leiar for
Døme
leie eit firma
brukt som adjektiv:
ha ei leiande stilling
føre vidare elektrisitet
eller
varme
Døme
vatn leier elektrisitet
vere først i ei tevling
Døme
nordmannen leidde med fem sekund
Faste uttrykk
leie an
gå først
leie an i utviklinga
leie ut
dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel
;
utleie
Artikkelside
kreditt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
,
frå
latin
‘lån, gjeld’
;
jamfør
kredit
og
kreditere
Tyding og bruk
økonomisk tillit som ein person eller eit firma har (og som gjev høve til lån)
Døme
mange av dei som får kreditt, burde ikkje fått det
utsetjing med betaling
Døme
gje nokon kreditt på toll og avgifter
pengehjelp,
lån
(
2
II
, 2)
Døme
få ein kreditt på 100 000 kr i banken
respekt, ære, ros
Døme
spelarane skal ha kreditt for at dei våga å satse
Faste uttrykk
på kreditt
mot å betale seinare
kjøpe noko på kreditt
Artikkelside
juridisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
juridicus
Tyding og bruk
som gjeld rettsvitskap
eller
rettsstell
;
rettsleg
Døme
juridisk fakultet
;
søkje juridisk hjelp
;
ein juridisk bindande avtale
Faste uttrykk
juridisk person
rettssubjekt
som ikkje er ein fysisk person, men ein institusjon med juridiske rettar og plikter, til dømes ein stat, ein kommune, eit firma eller ein samskipnad
Artikkelside
flagg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
(oftast rektangulært) tøystykke med visse fargar og mønster, brukt til å symbolisere ein nasjon, ein organisasjon, eit firma
eller liknande
Døme
det norske flagget
;
heise flagget
;
fire flagget
;
vifte med flagget
;
med flagget på halv stong
Faste uttrykk
gå ned med flagget til topps
gje seg utan å fire på prinsippa og ideala sine
;
gje tapt med ære
segle under falskt flagg
løyne det ein eigenleg er
tone flagg
vise kva ein eigenleg er eller meiner
;
markere seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100