Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

fikt 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med fikte

Tyding og bruk

skunding, hast;

Døme

ha fikt (med noko)

fikt 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ri (1;
åtak
Døme
- ha, få eit fikt
strid (1, kamp (1
Døme
- kome, vere i fikt med nokon

fike 1

fika

verb

Opphav

av fik

Tyding og bruk

slå eller daske på øyret eller kinnet

Døme

fike til ein

fikte

fikta

verb

Opphav

jamfør fekte

Tyding og bruk

slå kring seg;
veifte;
gestikulere
Døme
- fikte med armane
gjere kjappe rørsler
Døme
- fikte og slå
streve (1), bale (1), slite (2, 4);
ha mykje å stå i
Døme
- fikte for føda;
- fikte seg fram
fekte (1)
Døme
- fikte med sverdet
stri (3, 1), kjempe (2
Døme
- fikte for livet