Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

favorisere

favorisera

verb

Opphav

frå fransk; av favoritt

Tyding og bruk

gje føremoner til;

vere ekstra velvillig mot;

unne framom andre

Døme

favorisere sine eigne

statsreligion

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

religion som ein stat favoriserer og gjev særrettar, anten ved lov eller i praksis

distanseløpar, distanselaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

løpar (1) som driv med distanseløp

Døme

ho skal omstille seg frå sprintar til distanseløpar;
løypa favoriserer distanseløparane

- langdistanseløpar
- mellomdistanseløpar