Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fans

substantiv hankjønn

Uttale

fanns eller  fænns

Opphav

opphavleg fleirtal av fan (1

Tyding og bruk

tilhengjarskare til ein person, ei gruppe eller liknande
Døme
  • fansen møtte opp på konserten

sigersrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjensle av stor glede etter ein siger eller suksess;
jamfør rus (1, 2)
Døme
  • fansen dansa i ekstatisk sigersrus;
  • ein nasjonal sigersrus

yngjast, yngast

verb

Opphav

jamfør yngd; av ung

Tyding og bruk

bli ung att;
bli yngre
Døme
  • vi yngjest av å prøve nye ting

Faste uttrykk

  • yngjast opp
    bli eller kjenne seg ung på ny
    • artisten yngdest opp blant fansen;
    • ho yngdest opp att da ho fekk anna arbeid

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen

yngjast opp

Tyding og bruk

bli eller kjenne seg ung på ny;
Sjå: yngjast
Døme
  • artisten yngdest opp blant fansen;
  • ho yngdest opp att da ho fekk anna arbeid

stå høgt i kurs

Tyding og bruk

vere høgt verdsett;
vere godt likt;
Sjå: kurs
Døme
  • den nye plata står høgt i kurs hos fansen

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammallågtysk (thie) helagon ‘(dei) heilage’

Tyding og bruk

  1. i den katolske kyrkja: avliden (1) person som er kjend heilag og blir dyrka religiøst;
    Døme
    • ho vart kåra til helgen etter at ho døydde
  2. from (1) og asketisk person
    Døme
    • han hadde slett ikkje vore nokon helgen
  3. opphøgd ideal (1, 2)
    Døme
    • han er ein helgen for fansen