Avansert søk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

føl

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fyl

Tyding og bruk

unge av hest;

føle 1

føla

verb

Tyding og bruk

om hoppe: føde, få føl;

Døme

merra har føla

føle 2

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

granske ved å ta på;
kjenne (2, 4)
Døme
- føle med fingrane på tøyet
merke med sansane;
kjenne (2, 2) (på), sanse (1)
Døme
- føle svolt;
- føle fysisk ubehag;
- føle seg sjuk;
- føle nauda på kroppen
merke i hugen;
kjenne (2, 3) i sitt indre
Døme
- føle på seg at det blir regn;
- føle sorg og sakn;
- føle ansvar;
- føle seg glad;
- det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

føle for
ha lyst til
føle med
ha medkjensle med (nokon)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram;
trivle seg framover
til å ta og føle på
handgripeleg, konkret;
tydeleg, opplagd
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp

ponni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; truleg frå gammalfransk poulenet ‘lite føl’

Tyding og bruk

liten hest;

jamfør shetlandsponni

hoppeføl

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

føl av hokjønn

kamelføl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

føl av kamel

hingsteføl, hingstføl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

føl av hankjønn

føltung

adjektiv

Tyding og bruk

om merr: som går med føl;

fylje 1, følje 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

ung merr;

fylje 2, følje 2

fylja, følja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

få føl;

føle (, fole (

Døme

merra har fylja

Side 1 av 2

Resultat per side: