Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

elg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elgr

Tyding og bruk

  1. stort, gråbrunt hjortedyr der hannen har skovlforma horn;
    Alces alces
    Døme
    • talet på elg har auka
  2. kjøt eller slakt av elg (1);
    Døme
    • vi skal ha elg til middag

elgje, elge

elgja, elga

verb

Opphav

jamfør islandsk elgja ‘gjære, gulpe’; samanheng med elgen

Tyding og bruk

  1. bli kvalm;
  2. gjere (nokon) kvalm

elge

elga

verb

Tyding og bruk

eller springe med lange steg som ein elg
Døme
  • ho elga av garde føre dei andre

Faste uttrykk

  • elge seg inn/innpå
    trengje seg innpå, leggje an på
    • boligspekulantane elga seg inn på marknaden;
    • han elgar seg innpå kjendisane

tam

adjektiv

Opphav

norrønt tamr

Tyding og bruk

  1. som er varig tamd;
    til skilnad frå vill (1)
    Døme
    • tamme duer
  2. som torer nærme seg folk;
    til skilnad frå sky (2, 1)
    Døme
    • ein tam elg
  3. fargelaus (2), lite spennande
    Døme
    • litt tam stemning;
    • eit tamt opplegg
  4. om person: tiltakslaus eller tafatt
    Døme
    • ein tam minister

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

  1. sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
    Døme
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og boge;
    • skyte med skarpt;
    • ho skyt skot på skot;
    • dei skaut varselskot
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Døme
    • skyte elg;
    • han tilstod før han skaut seg;
    • dei vart skotne og drepne i kampar
    • brukt som adjektiv:
      • ein skoten fugl
  3. Døme
    • skyte ut ei tomt;
    • dei varslar før dei skyt;
    • han har skote bort ein bergknaus
  4. i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Døme
    • ho får ballen og skyt mål;
    • han har skote i tverrliggjaren
  5. Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekkje i vêret
    Døme
    • katten skyt rygg
  7. sende ut
    Døme
    • auga skaut lyn;
    • fjorden skyt armane sine inn i landet
  8. strekkje seg
    Døme
    • eit nes skyt ut i vatnet
  9. begynne å gjere stor fart;
    haste av stad
    Døme
    • skyte fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  10. kome fram;
    vise seg
    Døme
    • ein tanke skaut opp i henne
  11. setje skot;
    spire
    Døme
    • treet skyt knoppar;
    • eika skaut nye skot;
    • åkeren har skote
  12. Døme
    • skyte naturscener
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkøyrd
    Døme
    • han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
  • skyte fram
    • skuve framover i tid
      • dei har skote fram avgjerda til neste møte
    • strekkje fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vekse fram;
      gro
      • knoppar skyt fram
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte gullfuglen
    få ei brå vinning;
    gifte seg til rikdom;
    leggje gullegget
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i vêret
    • rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    • vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • innvie ved å avfyre skot
      • dei skaut inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn ein merknad
    • betale inn
      • kommunen skyt inn fleire millionar
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skotvåpen
      • han vart skoten ned
    • skyte opp i lufta og treffe noko
      • skyte ned eit fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • skyte saman
    samle saman;
    spleise
    • dei skyt saman til reisepengar
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skaut seg i hovudet med hagla
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
    • dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • skyte til
    leggje til
    • dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført

okse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oxi, uxi

Tyding og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Døme
    • dei har tre kyr og ein okse
  2. Døme
    • ete okse og svin
  3. hanndyr av elg eller rein
  4. hanndyr av kval
  5. dyr av oksefamilien
  6. hinder i sprangriding
    Døme
    • få hesten til å hoppe over ein okse

Faste uttrykk

  • sterk som ein okse
    svært sterk

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

felle 3

fella

verb

Opphav

norrønt fella

Tyding og bruk

  1. få til å falle;
    leggje ned
    Døme
    • felle tømmer;
    • spelaren vart felt i skåringsposisjon
  2. drepe
    Døme
    • felle ein elg
  3. få til å gje seg;
    Døme
    • felle regjeringa
  4. i jus: prove eller gjere skuldig
    Døme
    • fingeravtrykka felte han
  5. Døme
    • felle ein dom
  6. Døme
    • felle tårer
  7. minske (masketalet i) strikketøy, til dømes med å strikke to og to masker saman
    Døme
    • felle fire masker på kvar pinne;
    • byrje å felle til halsopninga
  8. Døme
    • felle saman to trestykke;
    • felle inn eit beslag

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte eit strikketøy
  • felle ut
    skilje ut
    • i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid

skogens konge

Tyding og bruk

elg;
Sjå: konge
Døme
  • jakta på skogens konge var i gang

belling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt beinlingr, bellingr

Tyding og bruk

  1. skinn av leggen på dyr, særleg rein eller elg, brukt til leggings (1)
    Døme
    • ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
  2. skaft (2) på støvel
  3. legg (1, 2) på strømpe