Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
337 treff

Nynorskordboka 337 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
    Døme
    • elektrisk opplading;
    • elektrisk batteri;
    • elektrisk kraft;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk gitar
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde elektrisk
  2. i overført tyding: intenst, spent
    Døme
    • stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter verkar;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gje elektrisk støyt
  • elektrisk stol
    avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
  • elektrisk støyt
    brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen
Artikkelside

synkronmotor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk motor som går synkront med skiftingane i vekselstraumen
Artikkelside

rock

substantiv hankjønn

Uttale

råkk

Opphav

av engelsk rock (music), av rock ‘rugge, gynge’

Tyding og bruk

musikk kjenneteikna av markert firedelt takt, røft lydbilete og oftast bruk av elektrisk gitar, bass og trommer
Døme
  • eit nytt og lovande band innanfor rocken
Artikkelside

slipemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk reiskap til å slipe med
Artikkelside

sterkstraum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk straum med høg spenning, brukt i energiforsyning;
til skilnad frå svakstraum
Artikkelside

sykkelfelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

felt i vegbana for syklistar og førarar av lita elektrisk motorvogn
Artikkelside

frøken Ur

Tyding og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
Sjå: ur
Artikkelside

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
    telefonur
Artikkelside

teleks

substantiv hankjønn

Opphav

samantrekking av engelsk teleprinter exchange ‘fjernskrivar’ og ‘utveksling’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: elektrisk apparat som liknar ei skrivemaskin og som er knytt til eit nettverk som kan sende og motta skriftlege meldingar;
    jamfør fjernskrivar
    Døme
    • teleks var i bruk mellom 1930-talet og byrjinga av 2000-talet
  2. bodskap eller melding send over teleks (1)
    Døme
    • få ein teleks;
    • ho sende meldinga med teleks til Tokyo
  3. apparat til å sende og ta imot meldingar via teleks (1)
Artikkelside

telefonur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
jamfør frøken Ur
Artikkelside