Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

eldføre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

føre (1, 5), utstyr til å lage eld med (til dømes flint)

føre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fǿri; samanheng med fare (2 og føre (4

Tyding og bruk

  1. tilstand på vegdekke eller jordoverflata, særleg når det gjeld snø og med tanke på ferdsel
    Døme
    • køyre på dårleg føre;
    • no er det godt føre i skiløypa
  2. (høve til) skyss
    Døme
    • få føre over fjorden
  3. Døme
    • vere i godt føre
  4. Døme
    • fare i eit (fælt) føre
  5. jamfør eldføre