Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

ekspeditør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør ekspeditrise

Tyding og bruk

person som ekspederer kundar i forretning, varer til transport, billettar for reisande eller liknande

stå i butikk

Tyding og bruk

arbeide som ekspeditør;
Sjå: butikk, stå

butikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk boutique, opphavleg frå gresk apotheke; same opphav som apotek og bodega

Tyding og bruk

  1. lokale der ein sel forbruksvarer;
    forretning
    Døme
    • gå på butikken;
    • dei liker å gå i butikkar
  2. verksemd som ein driv med (for å tene pengar)
    Døme
    • stengje heile butikken

Faste uttrykk

  • dårleg butikk
    ulønsam verksemd
  • gjere butikk på
    tene gode pengar på
  • god butikk
    lønsam verksemd
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør

ekspeditrise

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk opphavleg ‘ei som sender noko’

Tyding og bruk

forelda: kvinneleg ekspeditør

handelsbetjent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for ekspeditør i butikk

reseptar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekspeditør på apotek med kortare utdanning enn farmasøyt

lagerekspeditør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ekspederer varer frå lager;
jamfør ekspeditør