Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24 treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Tyding og bruk
levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske)
;
til skilnad frå
plante
(
1
I
, 1)
Døme
dyr og planter
;
mange ungar ynskjer seg eit dyr
;
stelle dyra på garden
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skaldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Døme
sleppe fram dyret i seg
brukt
nedsetjande
: dyrisk menneske
Døme
han er eit dyr
skapning
Døme
naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
flukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
jamfør
norrønt
flótti
;
samanheng
med
fly
(
10
X)
og
flykte
Tyding og bruk
det å
flykte
(1)
;
rømming
(
1
I)
Døme
jage nokon på flukt
;
vere på flukt frå fienden
;
ta flukta
;
flukta frå landsbygda
;
dyret slår over til galopp ved flukt
flog
(1)
i lufta
;
jamfør
glideflukt
Døme
skyte fuglen i flukta
fråfall frå tidlegare meiningar, idear
;
jamfør
faneflukt
(2)
det å unngå noko
;
eskapisme
Døme
flukt frå kvardagen
flyging, renning (omkring)
flog
(4)
,
rensel
(2)
Døme
flukt i kroppen
flog
(5)
Døme
poetisk flukt
vengefang
Døme
flukta på ei ørn
Faste uttrykk
i flukt
i samsvar
eit framlegg i flukt med tradisjonen
i same lei eller høgd
plattingen går i flukt med terrenget
Artikkelside
ettersøksjakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ettersøkje
Tyding og bruk
sporing og avliving av skadd vilt for å gjere slutt på lidinga til dyret
Døme
dei byrja ettersøksjakt med ein gong for å finne ut om bjørnen var skadeskoten
Artikkelside
ustyrleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg etter
lågtysk
Tyding og bruk
som ein ikkje kan styre eller kontrollere
;
uregjerleg
,
utøymande
,
vill
(4)
Døme
vere
ustyrleg
av sinne
;
ha ein ustyrleg trong til noko
;
dyret vart heilt ustyrleg
Artikkelside
styggjeleg
,
styggeleg
adverb
Tyding og bruk
skrekkeleg, frykteleg
Døme
gå styggjeleg snøgt
;
dyret var styggjeleg stort
Artikkelside
valde
2
II
valda
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
valde
(
1
I)
Tyding og bruk
vere årsak til
;
skape
(5)
Døme
eigaren er ansvarleg dersom dyret valdar skade
;
saka har valda oss mykje hovudbry
Artikkelside
vikle seg inn i
Tyding og bruk
Sjå:
vikle
setje seg fast i
Døme
dyret hadde vikla seg inn i eit tau
hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
Døme
vikle seg inn i ein konflikt
;
han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
Artikkelside
vikle
1
I
vikla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko)
;
vinde
(
2
II
, 1)
Døme
vikle tråden på snella
;
ho vikla på seg eit skjerf
;
legen viklar ein bandasje rundt såret
;
tauet er vikla rundt eit tre
feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
Døme
trådane vikla seg saman
;
ho viklar fingrane inn i håret
;
vikle beina rundt nokon
;
dei vikla hendene inn i kvarandre
pakke inn eller ut noko
Døme
vikle nokon inn i eit teppe
Faste uttrykk
vikle seg inn i
setje seg fast i
dyret hadde vikla seg inn i eit tau
hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
vikle seg inn i ein konflikt
;
han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
vikle seg ut av
kome seg ut av noko ein sit fast i
ho vikla seg ut av grepet hans
kome seg ut av ei knipe
det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
vikle ut
ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret
;
vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside
storleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórleikr
Tyding og bruk
det å vere (så
eller
så) stor
Døme
dyret var på storleik med ein kalv
;
ei teikning i naturleg storleik
;
storleiken på summane
;
bruke dress i storleik 50
noko som kan målast og uttrykkjast med tal
Døme
kommensurable storleikar
;
inkommensurable storleikar
;
rekne med ukjende storleikar
kjend person
Døme
vere ein politisk storleik
Artikkelside
druse
3
III
drusa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kaste eller sparke hardt og målretta
;
dryle
(1)
Døme
han druste ballen opp i vinkelen
;
druse til broren sin
slå eller sparke hardt
;
støyte
(1)
;
dryle
(2)
Døme
druse til ballen
falle tungt
;
dumpe
(
1
I
, 1)
,
deise
(1)
Døme
druse i bakken
;
i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
storme fram
;
ruse
(
3
III
, 1)
,
styrte
(3)
;
peise
(
1
I
, 2)
på
Døme
vi druser i veg
;
bandet druste til med ein god gammal slager
drysse
(1)
drjose
Døme
det druste halm ned på henne
;
glitteret druste ned på papiret
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100