Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    1. i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    2. i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget

ettersøksjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av ettersøkje

Tyding og bruk

sporing og avliving av skadd vilt for å gjere slutt på lidinga til dyret
Døme
  • dei byrja ettersøksjakt med ein gong for å finne ut om bjørnen var skadeskoten

ustyrleg

adjektiv

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

som ein ikkje kan styre eller kontrollere;
Døme
  • vere ustyrleg av sinne;
  • ha ein ustyrleg trong til noko;
  • dyret vart heilt ustyrleg

styggjeleg, styggeleg

adverb

Tyding og bruk

skrekkeleg, frykteleg
Døme
  • gå styggjeleg snøgt;
  • dyret var styggjeleg stort

valde 2

valda

verb

Opphav

same opphav som valde (1

Tyding og bruk

vere årsak til;
Døme
  • eigaren er ansvarleg dersom dyret valdar skade;
  • saka har valda oss mykje hovudbry

vikle seg inn i

Tyding og bruk

Sjå: vikle
  1. setje seg fast i
    Døme
    • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
  2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
    Døme
    • vikle seg inn i ein konflikt;
    • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    1. kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    2. kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet

storleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stórleikr

Tyding og bruk

  1. det å vere (så eller så) stor
    Døme
    • dyret var på storleik med ein kalv;
    • ei teikning i naturleg storleik;
    • storleiken på summane;
    • bruke dress i storleik 50
  2. noko som kan målast og uttrykkjast med tal
    Døme
    • kommensurable storleikar;
    • inkommensurable storleikar;
    • rekne med ukjende storleikar
  3. kjend person
    Døme
    • vere ein politisk storleik

druse 3

drusa

verb

Tyding og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målretta;
    Døme
    • han druste ballen opp i vinkelen;
    • druse til broren sin
  2. slå eller sparke hardt;
    Døme
    • druse til ballen
  3. falle tungt;
    Døme
    • druse i bakken;
    • i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
  4. Døme
    • vi druser i veg;
    • bandet druste til med ein god gammal slager
  5. Døme
    • det druste halm ned på henne;
    • glitteret druste ned på papiret