Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

dygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dygð, av duge; jamfør dyd

Tyding og bruk

  1. moralsk verdifull eigenskap;
    Døme
    • sparsemd er ei dygd;
    • dei kristne dygdene;
    • den største av alle dygder
  2. det å ikkje ha hatt samleie;
  3. vilje til god moral;

Faste uttrykk

  • ei dygd av nødvendigheit
    tvingande nødvendig
  • miste dygda
    • ha samleie for første gong
      • gå inn for å miste dygda på neste fest
    • miste uskulda
      • Noreg har mista dygda

kynisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gresk filosofisk lære som går ut på at vegen til dygd og lykke er eit enkelt og nøysamt liv, fritt frå sosiale vanar og normer
  2. omsynslaus framferd, utsegn eller innstilling
    Døme
    • vise kynisme

miste dygda

Tyding og bruk

Sjå: dygd
  1. ha samleie for første gong
    Døme
    • gå inn for å miste dygda på neste fest
  2. miste uskulda
    Døme
    • Noreg har mista dygda

ei dygd av nødvendigheit

Tyding og bruk

tvingande nødvendig;
Sjå: dygd

dyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt dygð femininum, same opphav som dygd; samanheng med duge

Tyding og bruk

  1. moralsk verdifull eigenskap;
    Døme
    • det er ein dyd å vere hjelpsam;
    • dydar og laster;
    • kristne dydar
  2. det å ikkje ha hatt samleie;
  3. vilje til god moral;

Faste uttrykk

  • ein dyd av nødvendigheit
    tvingande nødvendig
  • miste dyden
    • ha samleie for første gong
      • gå inn for å miste dyden på neste fest
    • miste uskulda
      • Noreg har mista dyden
  • sant for dyden!

dygdemønster

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(person som er eit) føredøme på dygd (1);
Døme
  • ho er langt frå noko dygdemønster