Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dupere

dupera

verb

Opphav

frå fransk ‘narre’

Tyding og bruk

imponere nokon;

bløffe, blende (, 2)

Døme

la seg dupere av nokon

tøtte, tytte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne eller jente

Døme

ho let seg ikkje dupere, den tøtta;
ei underleg tøtte