Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

druse 3

drusa

verb

Tyding og bruk

kaste eller sparke hardt og målretta;
dryle (1)
Døme
- han druste ballen opp i vinkelen;
- druse til broren sin
slå eller sparke hardt;
støyte (1);
dryle (2)
Døme
- druse til ballen
falle tungt;
dumpe (1, 1), deise (1)
Døme
- druse i bakken;
- i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
storme fram;
ruse (3, 1), styrte (3);
peise (1, 2) på
Døme
- vi druser i veg;
- bandet druste til med ein god gammal slager
drysse (1) drjose
Døme
- det druste halm ned på henne;
- glitteret druste ned på papiret

druse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk drüse ‘kjertel’

Tyding og bruk

holrom eller flate i ei bergart, som er dekt av krystalliserte mineral
krystall (1) i cellesafta hos mange planter

druse 2

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

livleg og drivande kvinne
svær og tung skapning (av hokjønn)

drus 2

adjektiv

Tyding og bruk

raus (2;
rikeleg
Døme
- eit drust måltid;
- det var drust med mat og drikk
som busar fram;
som adverb: bust, beint
Døme
- gå drust på

drusen

adjektiv

Tyding og bruk

drus 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med druse (

Tyding og bruk

stor mengd av lausøyre (som reisegods)

drust 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør lågtysk druust ‘pågåande kraft’; samanheng med druse (

Tyding og bruk

Døme

drust og dramb;
drust og rikdom