Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

drosjesjåfør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har som yrke å køyre drosje
Døme
  • drosjesjåføren venta utanfor hotellet for å køyre meg til flyplassen;
  • ho trivst godt som drosjesjåfør;
  • han har arbeidd som drosjesjåfør i alle år

køyre drosje

Tyding og bruk

Sjå: drosje
  1. arbeide som drosjesjåfør
    Døme
    • han køyrde drosje i Oslo i mange år
  2. reise med drosje
    Døme
    • ungar som må køyre drosje til skulen

sjåfør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk av chauffer ‘varme opp’; eigenleg ‘fyrbøtar’

Tyding og bruk

bilførar, særleg person som har til yrke å køyre bil
Døme
  • drosjesjåfør;
  • lastebilsjåfør

drosje

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå russisk drozjki ‘lett vogn’

Tyding og bruk

bil med sjåfør som ein kan leige for å køyre personar;
Døme
  • ta drosje heim etter ein kveld på byen;
  • bestille drosje

Faste uttrykk

  • køyre drosje
    • arbeide som drosjesjåfør
      • han køyrde drosje i Oslo i mange år
    • reise med drosje
      • ungar som må køyre drosje til skulen