Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

disseksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å skjere i daud organisme for å granske anatomien;
  2. det å granske metodisk og nådelaust;
    Døme
    • disseksjonen av songtekstar frå debutplata
Artikkelside

dissekere

dissekera

verb

Opphav

frå latin ‘skjere sund’, av latin dis- 1 og secare ‘skjere’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. skjere i daud organisme for å granske anatomien;
    utføre disseksjon
    Døme
    • å dissekere ein frosk
  2. granske metodisk og nådelaust
    Døme
    • artikkelen vart dissekert;
    • han dissekerte politikken til regjeringa
Artikkelside

dissekering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skjere i daud organisme for å granske anatomien;
    Døme
    • dissekering av frosk
  2. det å gjere ein kritisk analyse;
    Døme
    • dissekering av alt som gjekk gale
Artikkelside

skalpell

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, diminutiv av scalprum ‘kniv’

Tyding og bruk

liten, skarp kniv brukt ved operasjon eller disseksjon
Artikkelside