Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dissekere

dissekera

verb

Opphav

frå latin ‘skjere sund’, av latin dis- 1 og secare ‘skjere’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. skjere i daud organisme for å granske anatomien;
    utføre disseksjon
    Døme
    • å dissekere ein frosk
  2. granske metodisk og nådelaust
    Døme
    • artikkelen vart dissekert;
    • han dissekerte politikken til regjeringa

anatomi

substantiv hankjønn

Uttale

anatomiˊ

Opphav

av gresk anatomia ‘oppskjering’

Tyding og bruk

  1. lære, vitskap om organisk bygnad
    Døme
    • professor i anatomi;
    • lærebok i anatomi
  2. bygnaden til ein organisme eller eit organ
    Døme
    • menneskets anatomi;
    • hjernens anatomi
  3. i overført tyding: bygnad eller samansetjing
    Døme
    • maktas anatomi;
    • pyramidanes anatomi
  4. det å dissekere, skjere opp (ein del av) ein organisme for å granske bygnaden