Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

diskonto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)sconto; jamfør diskontere

Tyding og bruk

  1. rente fram til forfallsdagen som blir dregen frå den summen ein veksel (eller eit anna verdipapir) lyder på når han blir omsett
  2. prosentsats som diskonto (1) blir rekna ut etter;
    Døme
    • Noregs Bank sette opp diskontoen
Artikkelside

forskotsrente, forskottsrente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

diskontør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller bank som kjøper vekslar eller liknande føre forfallsdagen med frådrag av diskonto (1)
Artikkelside

diskontere

diskontera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)scontare, av latin dis- og computare ‘telje, rekne’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. rekne om ein framtidig verdi til noverdi
    Døme
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selje eit verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Døme
    • høve til å diskontere vekslar
  3. i overført tyding: ta på forskot (2, 2)
    Døme
    • diskontere norsk siger;
    • dei byrja å diskontere ein allianse mellom partia
Artikkelside

diskontosats

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prosentsats som diskonto (1) blir rekna ut etter;
Artikkelside