Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

diskant

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘songrøyst som skil seg ut frå andre’, opphavleg av latin dis- og cantus ‘song’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. øvste del av stemmeleie
    Døme
    • syngje oppe i diskanten
  2. øvste stemme i fleirstemd musikk
    Døme
    • ein klar og distinkt diskant
  3. øvste del av tonespekteret;
    høgre halvdel av klaviaturet på piano og orgel
    Døme
    • innstillingane for bass og diskant

primo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av primo (2

Tyding og bruk

  1. førstestemme (i duett)
  2. diskant (2) i firhendig klaverspel